BAKGRUNN

I perioder av livet er vi mer sårbare. Hvordan vi møtes av samfunnets hjelpeapparat i slike situasjoner kan være avgjørende. Utgangspunktet for prosjektet er et ønske om å forstå systemet bak opplevelsen av en abort i Norge. Hvordan møter kvinner dagens system, når de går gjennom et av sitt livs kanskje mest sårbare faser?

Innsikten og forslagene er utviklet i samspill med fire kvinner som har tatt abort, to menn som har opplevd at kjæresten deres tok abort og en rekke tjenesteytere fra ulike tjenester – bl. a. Oslo Universitetssykehus og Amathea.

Med utgangspunkt i at kvinner i Norge har rett til selvbestemt abort er mitt fokus ikke hvorvidt det er riktig eller galt å ta abort. Jeg ønsket å se hvordan designmetoder kan bidra til å øke følelsen av verdighet for kvinner i en situasjon som kan oppleves som sårbar og vanskelig.

Mine forslag bidrar til å tilgjengeliggjøre informasjon, gi oversikt over systemet og tilby aktiv oppfølging. Jeg har valgt å fokusere på løsninger som sammen med det eksisterende systemet bidrar til å støtte kvinnen gjennom hele opplevelsen. Jeg fant at det ville gi størst effekt for kvinnens opplevelse å tilføre supplerende løsninger til, og videreutvikle, de eksisterende tjenestene. Løsningene er valgt på bakgrunn av at de skal være enkle å implementere og kreve lite ressurser, samtidig som kvinnens opplevelse forbedres.